Er det ulovlig å være fattig?

Romfolk i Oslo (De fleste fra Romania, men også noen fra Serbia) har satt opp teltleiren for å være i fred for politiets trakassering noen dager. De forteller om vilkårlige arrestasjoner og at de har blitt kjørt utenfor byen og dumpet der, uten at de vet hvor de er eller muligheter til å ta seg tilbake. Aktivister har bevitnet og filmet politiets overgrep, og flere anmeldelser er levert mot politiets oppførsel. Politiet hevder på sin side at de bare gjør jobben sin.

Politiets problem

Også i Drammen har fattige rumenere blitt ansett som et problem av ordensmakten. Byrådslederen i Oslo har oppfordret folk om ikke å gi penger til romfolk, mens fungerende stasjonssjef ved Drammen politikammer, Dag Ebbestad, mener at tiggerne er et problem for byen. Han hevder i DTs nettutgave 11. juli at han tirsdag formiddag så åtte tiggere på Strømsø og like mange på Bragernes, samtidig som han også observerte tretten stykker som solgte gatemagasinet «Folk er folk». Hva som er ulovlig med dette, kan imidlertid ikke Ebbestad opplyse leserne om.

For det er hverken forbudt å tigge eller å selge blader i Norge. De som selger blader er registrert som arbeidstakere av organisasjonen Folk er folk, som bistår rumenerne i sin kamp for verdige kår. På samme måte som andre er de registrert hos skattemyndighetene og har dermed de samme rettighetene og pliktene som alle andre som arbeider i Norge. Men det er tydeligvis ikke greit for politiet i Drammen at de som gjør dette, er mørkere i huden enn en del av oss andre som bor i drammensområdet.

Gjennom Europa for å gå på do?

I Oslo har flere politikere gått ut og sagt at vi ikke kan tilrettelegge med toaletter og ordentlige sanitærforhold for at enda flere skal komme fra Sentral- og Øst-Europa. Jeg må innrømme at jeg tviler på at folk velger å reise gjennom hele Europa for å kunne gå på toalettet. Byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland, har til og med gått så langt at han ber folk slutte å gi romfolk penger. Almissene fra de rike nordmenns bord har visst langt mer verdige mottakere, skal vi tro byrådslederen.

Andre mener at tigging igjen må forbys for å løse dette «problemet». Men fattigdom kan ikke forbys. Svært få av de som har engasjert seg i debatten har noen som helst forståelse for hvorfor disse menneskene har kommet til Norge. Dette er nemlig mennesker som vil leve på samme måte som vi lever. De ønsker seg jobb, fast inntekt, hus å bo i og trygghet for sine barn. Dette opplever de ikke i sine respektive hjemland. I stedet tvinges de til å leve på en måte som finnes uakseptabel av mange nordmenn.

En rumensk statsborger fortalte meg at han tjente bedre på å tigge og å pante flasker her enn på å jobbe hjemme i Romania. Problemet var bare det at han heller ikke fikk noen jobb der. Og smulene fra de rikes bord i Romania er langt færre enn de er her. Arbeidsløsheten er også høyere, og ikke minst er de fysiske overgrepene mot romfolk hyppigere og langt mer alvorlige enn her i fredelige Norge. Alle med et visst hjerte for andre kan da forstå hvorfor disse menneskene velger å søke lykken i et annet land – på helt legalt vis.

Ønsker et vanlig liv

De er EØS-borgere som har kommet hit for tre måneder, og langt de fleste ønsker seg bare en jobb slik at de kan forsørge seg selv og sine uten å ligge noen til last. Politiet snakker imidlertid om en bølge av kriminalitet som har veltet over oss fra Øst-Europa, men klarer ikke presentere noen bakgrunnsinformasjon som bekrefter at kriminaliteten begås av de samme menneskene som tigger for å overleve.

På toppen av det hele lanseres løsninger på «problemet» som er preget av en ganske stor grad av uvitenhet og motvilje mot å ta inn over seg fakta. Særlig partiet Høyre har i Oslo lagt seg på en linje hvor de skal forby tigging og sende dem hjem. Slik skal vi heller hjelpe dem der de er, mener de. Men slike prosjekter eksisterer allerede i hopetall. Det er bare det at pengene ikke når frem til de som skal motta dem. Korrupsjonen i Romania er skyhøy, og landet er i ferd med å gå økonomisk på dunken. Å tro at det finnes politisk vilje til å forbedre fattigfolks levekår i Romania slik situasjonen er nå, er mye som å tro på julenissen – særlig når majoriteten av de fattige tilhører en forhatt minoritet.

Jan Erik Skretteberg

Nye SOS Rasisme

Denne kronikken stod på trykk i Drammens Tidende 18. juli 2012