Innbyggerinitiativ mot diskriminering, for retten til et sted å bo!

For mange utlendinger er det vanskelig å finne utleiere som vil leie ut bolig til dem. Rolige innvandrerfamilier med en vanlig økonomi ender opp som hjemløse, på venners sofaer, eller i belastede områder. Ingen vil ta ansvar for denne situasjonen. Hver enkelte utleier leier ut til dem de vil, kommunale boliger er ikke mulig å få fordi denne gruppen ikke regnes som vanskeligstilte, de blir henvist videre til NAV, som heller ikke kan gjøre noe. Etter å ha prøvd alt mulig står de igjen uten håp, uten et sted å bo og alle instanser sier at det ikke er deres jobb å hjelpe.

Ulovlig diskriminering i leiemarkedet

I SSBs levekårsundersøkelse fra 2005–2006 slåes det fast at innvandrere blir diskriminert i boligmarkedet, spesielt i leiemarkedet. I følge regjeringen.no er diskriminering ulovlig. I Husleieloven paragraf 1-8 står det at det ikke er lov til å diskriminere på bakgrunn av etnisitet, opprinnelse eller religion. Kommunen har instanser som skal hjelpe folk som ikke har et sted å bo, og som er i vanskelige situasjoner. Men disse har vist seg å ikke fungere i praksis. Dersom en innvandrer har jobb og økonomi til et sted å bo, men mangler det på grunn av diskriminering så oppfylles ikke vilkårene for å være i en sosialt vanskelig situasjon, i følge kommunen. Dette selv om man har familie og barn og bor på venners sofa. De henviser til NAV, som ikke har noen bolig å tilby eller hjelp å gi.

Lovene mot diskriminering fungerer ikke i praksis

Likestillings og diskrimineringsombudet opplyser at det er mye diskriminering i leiemarkedet, og at de tar imot saker. Men de sier at det er vanskelig å få en dom på sakene, fordi det kreves bevis på at det faktisk var rasisme som var grunnen til at utleier ikke ville leie ut. Bevis på dette er svært vanskelig å skaffe. Likestillings og diskrimineringsombudet opplyser at det på grunn av vanskeligheten i enkeltsakene er svært viktig å jobbe generelt mot dette. På spørsmål om hvordan de gjør det sier de at de egentlig ikke gjør noe akkurat nå.

Behov for politisk endring

Vi ser at det er behov for at dette anerkjennes som et sosialt problem, og at det ma taes tak i politisk. Det er opplagt at innvandrere blir diskriminert på boligmarkedet. Samtidig er det vanskelig å bevise i de konkrete enkeltsakene at det var rasisme som lå til grunn. Verktøyene som brukes nå for å løse disse problemene er ikke tilfredsstillende. Derfor, dersom en faktisk vil at Norge skal være et land der diskriminering er forbudt, ikke bare ved lov men også i praksis så må en se på hvilke alternative verktøy kommunen kan bruke. Her er noen forslag vi vil at Bergen Kommune skal ta opp.

1. Kommunal kontroll av boligbyggelagenes praksis ift utleie til mennesker med innvandrerbakgrunn, undersøke om det foregår diskriminering og i så fall kreve oppvask

2. Ta standpunkt for utleie av kommunale boliger til mennesker som er i en sosialt vanskelig situasjon på grunn av diskriminering

3. Legge politiske retningslinjer for en skjerpet praksis ift hva som regnes som bevis i diskrimineringssaker. Diskrimineringsvernet må styrkes! Det bør innføres en praksis der man vektlegger sannsynlighet fremfor bevis i diskrimineringssaker, og dette bør kommunen ta initiativ til.

4. Det bør opprettes, eventuelt fordeles ansvar til en kommunal instans som har som oppgave å hjelpe de som er utsatt for diskriminering, ut av den vanskelige situasjonen de er i som følge av diskrimineringa. Det vil innebære for eksempel hjelp til å finne bolig til de som blir diskriminert på boligmarkedet. Per i dag har disse ikke noe sted å gå i praksis.