Markering for Halabja

5000 kurdere mistet livet i angrepet 16. mars 1988. Av de omkomne var det flest uskyldige sivile kvinner, menn og barn. I tillegg ble titusener alvorlig skadet og flere hundre døde av sykdom og fødselsfeil i ettertid av hendelsen. Angrepet mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var motivert av et ønske om å utslette det kurdiske folk i Irak og har fått betegnelsen Anfal. Som følge av disse overgrepene ble tusenvis drevet på flukt. Det førte også til miljøødeleggelser og sykdommer.

Angrept mot Halabja utgjør det verste angrepet med giftgass mot en sivil befolkning. Det ble både brukt sennepsgass og nervegasser som sarin, tabun og VX. Flere mennesker strever med ettervirkninger av giftgassene. Flere mistet blant annet synet forårsaket av giftgassene. Det er viktig å sette søkelys på hvilke grufulle konsekvenser giftgass kan medføre. Norsk Folkehjelp i Bergen holdt en appell om kjemiske våpen og følgene det kan ha.

Det er viktig å minnes slike grufulle handlinger begått av mennesker mot minoritetsbefolkninger. Historien viser tydelig at angrep mot folkegrupper er mangfoldige. Nazi-Tyskland, borgerkrigen på Sri Lanka, konflikten mellom Pakistan og India i Kashmirområdene er alle eksempler på dette. Det er kun 26 år siden Anfal skjedde. Derfor er det viktig å sette søkelys på angrep mot folkegrupper utført av regimer.

Minnesmarkeringen 16. mars var både rørende og informativ. Den satte søkelyset på at historien ikke må glemmes. Selv om det er vondt er det essensielt og både minnes og hedre de liv som ble tatt i Anfal og alle ødeleggelser det forårsaket. For at senere generasjoner og verdenssamfunnet skal huske og ha kunnskap om hva Saddams regime bedrev med mot kurderne må informasjon spres. I den forbindelse holdt Kurdistan Student Union et bra foredrag omkring hva som hendte og viste sterke bilder av mennesker som ble levende begravd, døde barn og gråtende kvinner og menn. Markeringen ga sterke inntrykk og sang om massakeren var også med på programmet. Åsmund Hatlestad fra Nye SOS Rasisme i Bergen holdt en appell som tar opp essensen av å huske og gjenfortelle historien. For å kunne arbeide mot diskriminering og folkemord må historien brukes som basis.

Nye SOS Rasisme anerkjenner Halabja som et folkemord. Vi ønsker å arbeide for at kunnskap angående Halabja når den norske befolkningen. Samtidig som en anerkjennelse fra verdenssamfunnet om at angrepet kan betegnes som et folkemord. Solidaritet med ofrene for Halabja! Kampen fortsetter!

Her er appellen Nye SOS Rasisme holdt på markeringen:

Jeg regnet med at de fleste andre som skulle holde appeller her kom til å snakke en del om selve Halabja hendelsen, giftgass angrepet 16. mars 1988. Om de tusenvis av menneskene som ble ofre for Saddam Husseins «rensing».Jeg vil istedet snakke ende om hva denne hendelsen betyr, i dag, 26 år etterpå.

Vi er her for å huske. Uansett hva vi gjør, kan vi ikke bringe tilbake ofrene for Saddams rasistiske folkemord. Men, vi kan gjøre ære på de falne, og la ingen glemme dem. I Auschwitz står det risset inn i en av brakkene «Den som ikke lærer av historien, er nødt til å gjenta den». Det er vår oppgave å ta vare på historien, også den som ikke er så trivelig.

Når jeg har fortalt folk jeg kjenner om Halabja, har reaksjonen ofte vært «Hjelp, jeg trodde ikke sånt skjedde lenger.» At rasistiske folkemord er noe som hører historien til, noe som skjedde under 2. verdenskrig. Dessverre!

Bare 3 land i verden Sverige, Storbritannia og Norge har anerkjent denne kampanjen som det den var, et folkemord mot det kurdiske folk, og dette så sent som i 2012. Den kurdiske diasporaens press og harde arbeid skal ha mye av æren for disse små seirene.

Internasjonal anerkjennelse derimot, har ikke folkemordet fått. Den kurdiske nasjonen er en glemt nasjon, det fins 40 millioner kurdere, men de har ingen stat. Vel har de fått noe autonomi i Irak, men i FN har kurderne et begrensa talerør. Det er derfor vanskelig for kurderne å få anerkjent Halabja.

De fleste i Norge har ikke hørt om Anfal kampanjen, eller om det som skjedde i Halabja på dagen i dag for 26 år siden. Vi som er her, vi har en oppgave! Vi må la folk få vite om denne tragedien, for det kan skje igjen! Rasisme er fordommer pluss makt. Når en gruppe, som kurderne, er utsatt for dette kan det få stygge konsekvenser. Derfor kan man aldri akseptere rasisme.

Flere steder i verden i dag, er det urolig, og undertrykte nasjoner havner i en skvis. For eksempel i Ukraina, frykter jødene for livet. I Syria er kurderne fanget mellom barken og veden, med Assad på den ene siden og islamister på den andre.

Vi må derfor entydig slå fast: Å spille på hat mot andre folkegrupper, er å legge grunnlaget for fremtidige folkemord!

Kamp mot all rasisme, enten det er i Kurdistan eller i Norge.