Krystallnatten i Bergen - Mot rasisme og folkemord

Krystallnattsamarbeidet har over flere år ønsket å ha sionister som appellanter. Nye SOS Rasisme ønsker å sette søkelys på de grusomhetene det jødiske folk ble utsatt for under Holocaust, og også sette søkelys på rasisme og folkemord i dag. Vi kan ikke akseptere staten Israels apartheid og rasistiske politikk mot det palestinske folk. Noen sionister har blitt svært provosert av dette. De sier at dette er jødehat. Det er det selvsagt ikke. Å kritisere en stats handlinger er ikke rasisme.

Markeringen begynte med å sette fokus på Holocaust og krystallnatta. Kvinneaktivistene holdt appell om krystallnatta og folkemordet på jødene.

Utdrag:
«76 år tilbake i tid er det er natt til 10. November. 1938. Nazistene sprer seg ut over byer i hele Tyskland. 200 jøder blir slått i hjel, 1400 synagoger blir brent ned, 7500 butikker blir vandalisert. Over 26 000 jøder blir ført til konsentrasjonsleirer. Glasset fra de knuste butikkvinduene legger seg som tepper i snøen, med skinnet fra gatelyktene lyser det opp som krystaller. Det offisielle startskuddet for Holocaust var et faktum. Krystallnatten, Holocaust, var et resultat av en forferdelig ideologi. Det var et resultat av nazismen. Av en menneskefiendtlig ideologi som mener at noen mennesker er født bedre enn andre.

Hvordan kan noen mene noe slikt? Hvordan kan noen være så grusom? Er spørsmål vi stiller oss. Det er spørsmål vi stiller oss om andre verdenskrig, det var spørsmål vi stilte oss om Utøya, og det er spørsmål vi stiller oss i alle møter med noe vi ikke helt klarer å forstå, noe som skremmer oss.
Men jeg vil gjøre en ting klart: Ingen mennesker er født grusom. Ingen bakgrunn eller genetikk legger grunn for grusomme handlinger. Dette er noe som skapes av samfunnet rundt oss.»

Markeringen fokuserte på at undertrykka folk må stå sammen og vise solidaritet. Tasbih fra Palestinsk forening holdt appell om undertrykkelsen det palestinske folk blir utsatt for av Israel.

Utdrag:
«Min pappa hadde en fabrikk i Jenin i okkupert Palestina. Han hadde bygget opp fabrikken sammen med mine onkler, og dette var deres livsverk. På fabrikken laget de boligmaterialer for å bygge palestinske hjem. Et hjem tilsvarende det jeg bodde i Jenin da intifaden startet da jeg var liten.

På samme måte som jødenes forretninger ble knust for 76 år siden, bombet den israelske hæren pappas fabrikk. Huset jeg bodde i med mamma, pappa og mine brødre ble også bombet og vi ble tvunget ut av hjemmet vårt. Jeg var bare fire år da det skjedde, men jeg husker godt hvordan mamma hjalp naboer som var skadet.

Jeg husker veldig godt at en av nabodamene vinket til meg for å fortelle meg at alt var bra, og at israelske soldater skjøt henne i hånden hun vinket med. Jeg husker pappaen til en god venninne som ble kjørt bort i en ambulanse og at alle gråt. Vi flyttet mange ganger fra hus til hus. Vi fant til slutt ut at det tryggeste stedet for oss å være var i et fjøs for sauer. Jeg kom med min familie til Norge i 2009. Mange tror at Israel representerer alle jøder i verden. Det er feil! Under 10 prosent av de overlevende etter Holocaust og deres familier dro til Israel. Mange av dem har i sommer uttrykt stort sinne over det som skjer i Palestina. De fleste jøder bor ikke i Israel. Det er heller ikke slik at alle jøder er enige i den politikken som staten Israel fører.

Politikken er umenneskelig, rasistisk, og kan ikke sees på som noe annet enn et voldelig apartheid regime.»

Athithan fra Tamilsk nettverk snakket om solidaritet mellom undertrykte og felles kamp.

Utdrag:
«Nasjonal undertrykkelse og folkemord skjer ikke i isolasjon. Imperialisme er tett bundet opp i undertrykking av nasjoner i forskjellige deler av verden. Sjåvånistiske stater som Sri Lanka, Pakistan, India og Tyrkia benytter seg av Imperialistisk ekspertise og hjelp til å undertrykke tamiler, baluch, sindhfolket, kurdere og flere nasjonaliteter i India.
En stat som står i spissen for eksport av undertrykkelse er Israel. Israels sofistikerte undertrykkingsmetoder som påfører det palestinske folk nasjonal undertrykkelse og folkemord, har blitt brukt til å gi råd til den Sri Lankiske staten i kampen mot det tamilske folk.
Israels undertrykkelse har ført til splittelsen av det palestinske hjemland i to, samt kolonialisering og militarisering for å knekke den nasjonale eksistensen til det palestinske folk. Sri Lanka som handlet på bakgrunn av råd gitt av MOSSAD og Shin Beth, og begått kolonisering, militarisering og folkemord på det tamilske folk. Denne markering er en start, et initiativ mot en representativ solidaritetsbevegelse, hvor man tørr å fordømme fasistiske stater og krefter som utfører nasjonal undertrykkelse, folkemord og okkupasjon mot både kurdere, tamilere og palestinere. Uten en sterk og klar fordømmelse og en sterk solidaritet med kampen til de undertrykte, så forblir solidaritetsaktiviteter kun et tomt praksis med lite materiell virkning.»

Åsmund fra Nye SOS Rasisme holdt innlegg om arbeid mot fascistisk organisering.

Utdrag:
“Vi er samlet her for å huske, og minnes. Vi skal huske en av de mest grusomme og tragiske hendelsene i nazismens historie. Vi markerer i kveld årsdagen for krystallnatten. Natt til 10. november i 1938 gikk startskuddet for historiens mest kjente folkemord, og Europas verste folkemord i moderne tid. Holocaust. Synagoger ble stukket i brann, butikker rasert og jødiske menn, kvinner og barn ble deporterte, mishandlet og drept. Igjen låg det bare knust glass, derav navnet «krystallnatta».

Jødene fikk kjenne det hardest, men også romfolk, homofile, funksjonshemmede og kommunister ble ofre for nazismens terror. Noen tror at nazismen døde med Hitler, og at fascisme er noe som hører fortiden til. Dessverre, om det bare var så vel. Rasismen er som et trehodet troll, Hverdagsrasismen, den statlige/institusjonelle rasismen og den organiserte voldsrasismen/nazismen. Rasismen har flere former og flere uttrykk, men disse er alltid gjensidig avhengig av og styrker hverandre. Rasismen lever i beste velgående i Norge, alle tre hodene til trollet. Voldsrasismen også, selv om gruppene er små. Men, grunnen til at de er små er norske antirasisters utholdende kamp mot dem siden krigen. Vi har aktivt sabotert for dem, og de hater oss for det.

I en nylig artikkel i aftenposten, kom det fram at de vanligste skjellsordene på ungdomskolen er homo, hore og jøde. Jeg husker da jeg gikk på ungdomskolen, så var det ikke uvanlig at når folk tråkket bikkjedritt, så sa enkelte «Å faen, jeg tråkket i en jøde.». Dette er hverdagsrasisme i simpleste form. Ikke tolerer det, si ifra! Konfronter vennene dine, familien din eller kollegaene dine om de sprer slike holdninger. Fortell dem at det ikke er greit. På 30 tallet sto verdensamfunnet og såg en annen vei mens Hitler satte i gang en rasekrig mot jødene. I dag blir vi tvunget til å se på mens nazister kan boltre seg uhemmet på internett, og i enkelte lokalmiljøer med hatpropaganda mot jøder og muslimer.

Vi må derfor fortsette kampen for et forbud mot nazistisk organisering. Norge forpliktet seg etter krigen, ovenfor FN til å innføre et slikt forbud, «Konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering», men har enda ikke gjort det. I disse dager kan det synes lenger unna enn noen gang. Det er populært å være for ytringsfrihet, uansett hva slags former den tar. Man er udemokratisk, og en festbrems når man ikke vil hive seg på «ytringsfriheten er alt» toget. Når målet med en ytring er en trussel kan man ikke gjemme seg bak ytringsfriheten. Når målet med organisering er vold og drap, så kan ikke lenger organisasjonsfriheten gjelde. Når dine rettigheter til å ytre deg og organisere deg, blir andres plikt til å leve i frykt, så mener jeg du har brukt opp rettigheten din. Om det å heie frem rasisme under ytringsfrihetens paraply er kult, så får det være. At noe er populært, betyr ikke at det er riktig.

Et forbud mot nazistisk organisering vil være et nyttig redskap i kampen mot nazismen. Om det blir vanskeligere for nazistene å gå ut på gater og torg for å spre propagandaen sin, hever man terskelen for at folk som sympatiserer med dem og er interesserte i dem tar steget og blir med. Markeringen her på aktivisten har blitt aldri så lite kontroversiell i år, mye takket være parolen «sionisme er rasisme». Det er fremdeles kontroversielt å kritisere Israel, på nett har sionister demonisert arrangementet vårt her i kveld og fremmet påstand om at vi er antisemitter.

Vi i Nye SOS Rasisme er mot all rasisme, uansett om den gjelder minoritets ungdom i Norge som blir begrenset og hindret, eller det gjelder palestinere eller tamiler som blir undertrykte av statene de bor i. Rasisme er rasisme, og rasisme er ikke greit.

Noen folk, både pro-palestinere og i størst grad, pro-israelere prøver å sette likhets tegn mellom jøder som gruppe og Israel som stat. Logikken er, en kritikk av Israel, er en kritikk av jødene. Kollektiv skyld er ulogisk, men verst av alt veldig farlig. Konspirasjonteorier som for eks den jødiske verdensmakten eller at muslimer er et massefødende primitivt stammefolk med en agenda om å ta over Europa er gift som bidrar til ikke noe annet enn å spre frykt og usikkerhet. Den viktigste kampen mot rasisme skjer ikke på stortinget, eller i rettsalene. Det er flertallet av vanlige folk som må engasjere seg, møte og konfrontere rasismen overalt i samfunnet. Dette er den eneste måten vi kan bekjempe nazismen fullt og helt.

Vi glemmer aldri krystallnatta og holocaust. Men det hjelper ikke huske å minnes, om man glemmer å handle! Alle her må ta ansvar og få med familien, venner og kollegaene sine i denne kampen. For, som vi vet, den som tier samtykker.

Kamp mot all rasisme, der du jobber, der du bor og der du går på skole!»

Det var godt oppmøte med mange engasjerte antirasister.