FASCISMEN: EN TRUSSEL OGSÅ I DAG

Dagens situasjon i Europa viser en tydelig fremgang for fascistiske bevegelser. Vi ser at i land som Hellas har det fascistiske partiet Gyllent Daggry kommet inn på parlamentet, og i Ungarn er partiet Jobbik det tredje største. Det er viktig å motarbeide fascistiske og rasistiske ytringer. Vi i Nye SOS Rasisme Studentlag vil ikke ha et samfunn hvor rasister kan ytre rasistiske og nedverdigende meninger overfor mennesker basert på hudfarge, religion eller legning.

Fascismens økende oppslutning

Fascisme og nazisme er ikke en hvilken som helst politisk retning. De er ensbetydende med hat og vold. Hvem hatet er rettet mot varierer, det kan være rettet mot jøder, homofile eller muslimer, funksjonshemmede, rumenere eller slavere, politisk opposisjon eller andre utsatte grupper. Hat mot folk kan ikke forsvares av ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet. Ideologien som rystet en hel verden for over 70 år siden, er fortsatt gjeldene i dag. I Sverige er den Svenske Motstandsbevegelsen et faktum og i Norge har vi fascistiske grupperinger som Nordfront, Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). Gyllent Daggry i Hellas er et nazistisk politisk parti. De har uttrykt militant motstand mot innvandring. Ved matutdelinger krever de at vanlige folk må bevise sin etnisitet som greker for å få motta mat. Dette er tydelig rasistisk, undertrykkende og motivert av hat mot alle som ikke er av «riktig» opphav. Det er farlig når nasjonalisme fører til fremmedfrykt og sjåvinisme. Det er skremmende at rasisme og nazisme får større og større oppslutning, det er skremmende at politiske partier med en klar militant linje mot innvandring får sympati hos vanlige folk. Fascismens økende oppslutning er et faktum.

Forbud eller diskusjon?

Spørsmålet blir da: Hvordan hindre fascistisk organisering? Et viktig poeng er forbud mot fascistisk organisering. Ved å forby fascister å organisere seg vil trusselen forminskes. Det betyr ikke at meningene til disse personene forsvinner, men et forbud vil gjøre det vanskeligere å organisere seg og å få større oppslutning. Poenget er at åpen debatt med rasister vil bidra til å skape en arena hvor deres rasistiske holdninger kan spres. Rasistiske meninger kan bli både legalisert og normalisert hvis det skapes et offentlig rom for diskusjon og samarbeid med rasister. Ytringsfriheten taler for at alle meninger skal bli hørt, men hvordan tjener spredningen av rasistiske holdninger samfunnet? Hvem tjener på at meninger som Anders Behring Breivik sine får større oppslutning?

Argumentet om et forbud blir ofte møtt med argumentet «Om man forbyr fascistisk organisering kommer fascistene til å gå under jorden». Det er bedre at et fåtall nazister møtes i det skjulte enn at de får være synlige på gaten hvor de kan ha stands og åpne møter og på den måten ha mulighet til å vokse. Det er vanskeligere å utrette noe hvis det du driver med er forbudt enn hvis du kan møte andre og dele fordomsfulle synspunkter. Nazistene selv ønsker selvsagt ikke et forbud, fordi de vet det ville svekket deres mulighet for organisering.

Forbud alene vil ikke føre til at rasistiske meninger forsvinner, men det kan fungere som et tiltak mot voksende strømninger av rasistiske bevegelser. Rasismeparagrafen (§135a) er en del av Norges straffelov som tar for seg diskriminerende og hatefulle ytringer og bruk av symboler som blir rettet mot en gruppe mennesker enten det er basert på hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion eller leveform. Denne paragrafen er omdiskutert siden den innebærer en begrensning på ytringsfriheten. Høyre vil fjerne denne lovparagrafen.

Norge kritiseres av FN

Den norske stat har ved flere tilfeller blitt kritisert av FN for å ikke forby nazistisk organisering. Sist Norge ble kritisert av FNs rasediskrimineringskomité var i 2006. Komiteen påpekte at for å innfri FNs konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering må nazistisk organisering forbys. Denne konvensjonen signerte Norge i 1969. I artikkel 4 forplikter statene seg til å: «…a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister; b) erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner; (…)»

Norske myndigheter har gjort lite for å imøtekomme FNs innspill på dette punktet. Justisdepartementet mener kravet til FN blir dekket av eksisterende lovbestemmelser i Diskrimineringsloven og Straffeloven. Men heller ikke disse praktiseres i noen særlig grad. Nye SOS Rasisme Studentlag mener et forbud vil være et godt utgangspunkt for å avskaffe rasediskriminering.

Innebærer demokrati vern mot rasisme?

Mange mener at begrensning av ytringsfriheten vil være svekkende for demokratiet. Men vil det faktum at personer ikke får ytret sine hatefulle meninger ovenfor andre medmennesker svekke demokratiet? Hvem skal demokratiet beskytte? Hva med personene som de rasistiske ytringene retter seg mot, skal ikke de få et vern mot rasistiske meninger? Ønsker vi å forsvare rasisters rett til å ytre seg på bekostning av minoriteters rett til trygghet? Hvor er retten til ikke å bli diskriminert i alt dette? Å beskytte minoriteter fra trakassering og hets er ikke en trussel mot demokratiet, men en forutsetning for det.

Kampen mot rasismen må være mangfoldig

Motstand mot rasistiske ytringer er vel så viktig som et forbud. Rasistiske ytringer skal møtes med motargumenter og bli slått ned på. Dette kan uttrykkes gjennom antirasismekampanjer. Det finnes allerede eksempler på slike kampanjer på skoler, på arbeidsplasser og idrettsarenaer. Mange fotballklubber har rasismefrie soner som er et av mange tiltak. Det er viktig å fokusere på at rasistiske ytringer kan skade en nasjon. Det er lett å tenke at nazister ikke utgjør en trussel fordi de er så få, men sannheten er at det ikke krever mange nazister før voldelige handlinger oppstår. Drapet på Benjamin Hermansen i 2001 er et klart eksempel på dette. Våren 2013 marsjerte aktivister fra den nazistiske bevegelsen Nordfront i Trondheim sine gater. Vil vi ha et samfunn hvor nazister marsjerer åpent i gatene?

Det er viktig å møte rasisme med en samlet front. I kampen mot rasismen er det både viktig og ha informasjonskampanjer om temaet og å rette søkelyset mot bekjempelsen av rasisme. Virkemidler for bekjempelsen av fascisme er mangfoldige. Nye SOS Rasisme Studentlag og Høyden Sosialistisk Ungdom skal onsdag 19. februar holde en debatt som skal omhandle hvordan fascistisk fremgang kan forhindres. Uansett hvilke tiltak som blir fremmet og iverksatt er det viktig å ha i tankene at fascisme utgjør en trussel i dagens samfunn. Fascistiske strømninger fører til stigmatisering og fremmedgjøring av utsatte grupper i Norge i dag. Å skaffe seg kunnskap om utsatte gruppers problemer er en forutsetning for å kunne vurdere samfunnet og konfliktene i det. Som en mann så klokt engang skrev «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»

Kom på debatt!

Nye SOS Rasisme Studentlag ble stiftet januar 2014.
Målet er å arbeide imot alle former for rasisme, spre informasjon om flyktninger og asylsøkere og jobbe for et inkluderende samfunn. Vi arrangerer debatt onsdag 19. februar med Høyden SU på Kvarteret/Støy klokka 1800. Tema: Ytringsfrihet til besvær: Hvordan hindre fascistisk fremgang?
Gratis inngang